Folkeaksjon for bedre integrert alternativt offentlig helsetilbud.

Antall 1 underskrifter:
21.644%

Folkeaksjonen

Dette oppropet går til:
  1. Stortinget, regjeringen, v/Statsminster Erna Solberg
  2. Helse- og Omsorgsdepartementet, v/ Bent Høie
  3. Finansdepartementet, v/ Jan Tore Sanner

Folkeaksjonen for Alternativ Behandling er en underskriftsaksjon og ble startet i 2007. Målet er at komplementær og alternativ behandling blir bedre tilgjengelig og integrert i et helhetlig helsetilbud.

De fem hovedpunktene omhandler:

  • Forskning på alternativ behandling
  • Behandling på sykehus
  • Opplæring av helsepersonell
  • Momsfritak
  • Refusjonsordning

Øremerke midler til forskning på alternativ behandling
Vi krever at 10% av offentlige midler som går til forskning innen medisin og helsefag i Norge skal brukes til forskning på alternativ behandling. Helseforetakene må pålegges å forske på alternativ behandling.

Etablert tilbud om alternativ behandling på sykehus
Idag kan man få alternativmedisinsk behandling ved mange norske sykehus, men tilbudet er tilfeldig og valg av behandlingsmetoder er begrenset. Alle sykehuspasienter må få tilbud om å velge komplementær/alternativ behandling.

Bedre opplæring av helsepersonell om alternativ behandling
Helseperonell må ha oversikt over alternative behandlingsmetoder for å kunne hjelpe pasientene best mulig. Grundig opplæring må inngå i utdanning og pålegges alt helsepersonell som etterutdanning.

Fullstendig momsfritak for alternativ behandling
Pasienten betaler dyrt for å ivareta egen helse. Det er galt å måtte betale moms når man forsøker å bli frisk. Vi krever momsfritak for all alternativ behandling.

Refusjonsordning for alternativ behandling
Mange pasienter investerer store summer i egen helse ved å bruke alternativ behandling. Vi krever en refusjonsordning for bruk av alternativ behandling.


Om Folkeaksjon for Alternativ Behandling

Folkeaksjonen ble opprettet i 2007, på bakgrunn av en skjevhet i tilgjengelighet av behandlingstilbud. Aksjonen er et idealistisk engasjement og eies av alle som har skrevet under på den.

Nær halvparten av befolkningen bruker alternative behandlingsmetoder, men det har ikke politikerne tatt hensyn til. Aksjonen er et tydelig signal om å gi folk det helsetilbudet de ønsker. Alternativ og komplementær behandling bør være mulig å få for dem som ønsker det, for å ivareta helse og livskvalitet.

Initiativtagere til denne aksjonen er Bertil Berg-Olsen og Unni Nordbrenden, som til daglig driver nettmagasinet/portalen Behandler.no og Alternativ.no

Opprop av,
Unni Nordbrenden og Bertil Berg-Olsen

Oppropet

Folkeaksjon for Alternativ behandling er et tydelig signal til politikere om å gi folk det behandlingstilbudet de ønsker. Nær halvparten av befolkningen bruker komplementære/alternative behandlingsmetoder, men det har ikke politikerne tatt hensyn til. Alternativ behandling bør være tilgjengelig for dem som ønsker det, for å ivareta helse og livskvalitet.

Folkeaksjonen for alternativ behandling – fem hovedpunkter:
1. Midler til forskning
2. Alternativ behandling på sykehus
3. Bedre opplæring av helsepersonell
4. Momsfritak
5. Refusjonsordning

1) FORSKNING
Vi krever at 10% av 2.6 milliarder offentlige midler (tall fra 2006) som går til forskning innen medisin og helsefag i Norge skal brukes til forskning på alternativ behandling. Helseforetakene må pålegges å forske på alternativ behandling”.

Tenger vi å forske på alternativ behandling? I ifølge flere kritikere er ikke dette lenger nødvendig, fordi ”all forskning viser jo at de ikke virker”. Et utsagn som vitner om et snevert verdenssyn og en ide om at ”vi nå har funnet ut alt som er verd å vite her i verden”.

Status i dag er at det bevilges svært lite til alternativ behandling. Den største potten går til Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), som i siste statsbudsjett (2016) ble tildelt 13,2 mill kroner. Årene forut har det blitt bevilget ca. 12 mill kroner. Av dette beløpet kan senteret kun bruke en liten andel til forskning, resten går til andre oppgaver senteret er satt til å utføre. Riktignok søker NAFKAM om forskningsmidler gjennom andre kanaler til sine prosjekter. I tillegg bevilges det sporadisk til mindre prosjekter fra som for eksempel Helsedirektoratets undersøkelse av energipsykologi (EMDR), eller bidrag fra Extra Stiftelsen til en studie på psykodrama og spiseforstyrrelser. Det er positivt at det er noe forskningsaktivitet i Norge, men totalt sett er det et lite beløp på noen få millioner som går til forskning av alternativ behandling.

Når vi vet at det bevilges over 3 milliarder til forskning innen medisin og helsefag mener vi at det er rett og rimelig at 10% av dette øremerkes alternativ behandling.

Hvorfor er det viktig at det offentlige forsker? Når det forskes på alternativ behandling er det ofte en eller flere metoder det forskes på, i forhold til symptom eller plage. Eller man kan benytte kvalitativ forskningsmodell for å finne frem til menneskers opplevelse og erfaring. Uansett – resultatet er som oftest ikke noe som kan selges etterpå, med unntak av homeopatiske preparater, ayurvedisk-og antroposofisk medisin og urtemedisin. I det store og hele genereres det ikke inntekt som igjen kunne bidratt til nye forskningsmidler. Derfor må det være et samfunnsansvar å finansiere slik forskning.

2) ALTERNATIV BEHANDLING PÅ SYKEHUS
«I 2007 kunne man få alternativmedisinsk behandling ved hvert fjerde norske sykehus, men tilbudet var tilfeldig og valg av behandlingsmetoder er svært begrenset. Aksjonen krever at alle sykehuspasienter må få tilbud om å velge alternativ/ komplementær behandling”.

I en undersøkelse i 2015 ble samtlige norske sykehus invitert til å delta i via spørreskjema, og det viser seg at de aller fleste av sykehusene våre har tilbud om behandling i tillegg til skolemedisin. Så mange som 59 sykehus deltok i undersøkelsen og det utgjør nær 74 prosent av alle som ble spurt.

Så mange som 64 prosent av de deltagende sykehusene svarte positivt på bruk av alternativ behandling. Ingen store forskjeller ble funnet mellom offentlige og private, eller mellom de somatiske og psykiatriske sykehusene.

Sykehusene ble bedt om å krysse av en eller flere av syv kategorier:
Akupunktur
Massasje
Psykoterapi (ikke psykologtjenester)
Kunst- og uttrykksterapi
Alternativ diett
Andre behandlingsmetoder
Evt. ingen alternativ behandling tilbys.

I tillegg ble metodene som oppgis å bli brukt ved norske sykehus, i tilsvarende undersøkelse fra 2011, følgende:
Biofeedback (Nevrofeedback)
Hypnose
Kopping
Øreakupunktur
Urtemedisin
Homeopati
Refleksologi
Tankefeltterapi
Gestaltterapi
Aromaterapi
Taichi
Akupressur
Yoga og Pilates

I tillegg til behandlingen som sykehusene selv tilbyr, kommer alternativ behandling som bestilles eksternt av pasientene selv. Ingen norske sykehus har lov til å nekte pasienter å ta imot alternativ behandling.

> Undersøkelsen om bruk av komplementær og alternativ behandling på norske sykehus er omtalt her

Det virker ikke som tilbudet om å få alternativ behandling er satt i system, men blir foreslått i enkelte tilfeller. Det viser seg at det ofte er interessen blant sykehusansatte som er grunnen til bruk av alternativ behandling, bortsett fra når det gjelder akupunktur, som ofte blir foreslått av ledelsen ved sykehuset.

Grønne paviljonger
Alternativ behandling ved halvparten av sykehusene våre er et skritt i retning av Grønne paviljonger på sykehus, som Stig Bruset, spesialist i allmennmedisin laget en rapport om i 2007, Utgitt av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) med støtte fra Kreftforeningen.

Rapporten Grønne paviljonger er en beskrivelse av hvordan man kan tenke seg komplementær og alternativ behandling og medisin integrert i norske sykehus. Både ved at helsepersonell har utdanning og at behandlere blir invitert inn.

Flere steder i utlandet har man etablert denne type tilbud og tilbakemeldingene fra pasientene har vært positive, følge Stig Bruset. En grønn paviljong vil også kunne være arena for forskning og samarbeidsprosjekter som vil øke kunnskapen og gjøre det lettere å vurdere nytteverdien av alternative og komplementære behandlingstilbud, foreslår rapporten.
> Rapporten Grønne paviljonger er omtalt her

Nytt i 2016 var innføring av medisinfrie tilbud i psykiatrien, som Helseministeren har pålagt helseregionene å få på plass. Dette er også et skritt i riktig retning. Flere metoder har vist seg gunstig for dem som sliter med vanskelige tanker og følelser og innen psykoterapi finnes det en rekke bra behandlingsmetoder, som kan hjelpe med å påvirke helsetilstanden.

Eksempler på disse er:
Gestaltterapi, Danseterapi, Psykodrama, Psykosyntese, Kunst- og uttrykksterapi, IoPT Traumeterapi, samt en rekke metoder inne energipsykologi, som TFT –Tanekfeltterapi, EFT-Emotional Freedom Techniques, EMDR-Eye Movement Desensitization and Reprosessing, Hypnoterapi/Hypnose mfl.

3) OPPLÆRING AV HELSEPERSONELL
”Helsepersonell må ha oversikt over alternative behandlingsmetoder for å kunne hjelpe pasientene best mulig. Grundig opplæring må inngå i utdanning og pålegges alt helsepersonell som etterutdanning”.

Det er ikke bare upraktisk og uønsket at leger og annet helsepersonell ikke kjenner til alternativ behandling, det kan også være farlig, noe som forsker Anita Salmonsen ved NAFKAM har som hovedtema i sin doktoravhandling fra 2013.
Generelt er det slik at pasienter opplever en helsegevinst av å bruke alternativ behandling mens leger ofte mener at det er unødvendig eller at det kan utgjøre en risiko og benytte seg av den samme behandlingen. Pasienter opplever avvisning og enveiskommunikasjon når de tar opp sine valg av behandlingsmetoder, og møtet med slike leger kan, sett fra pasientens ståsted, lede til svekket helse og svekket tillitt til helsevesenet.

Denne holdningen kan også føre til at pasientene unngår å oppsøke konvensjonell behandling, noe som kan medføre en helserisiko. Et eksempel på dette er en uttalelse på Lommelegen.no, 19 januar 2017:
«Jeg synes også folk virkelig fortjener å bli fortalt at de blir direkte løyet til, og det er jo i stor grad det alt dette alternative handler om, alt fra «kvantemedisin» til homeopatisk medisin
Lege Barexstein, besvart over 10000 spørsmål på Lommelegen.

Viser ikke interesse
Det er lite opplæring under studiet for leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Det er noe ulik praksis ved de forskjellige universiteter og høyskoler og undervisning har for eksempel blitt gjort ved et frivillig foredrag.

Tidligere har det vært et tilbud om tilleggsutdanning i regi av NAFKAM. I 2007 fikk leger og sykepleiere kurstilbud om komplementær og alternativ behandling. Kurset var godkjent som etterutdanning, det var valgfritt og rettet mot allmenne og interesserte leger og sykepleiere. Målet var å øke deres grunnleggende kunnskaper om komplementær og alternativ behandling for bedre å kunne kommunisere med pasienter, pårørende, helsepersonell, offentlig forvaltning og andre om temaet. Men det var ikke tilstrekkelig interesse for kurset.

Dette aktualiserer målet om at kunnskap om alternativ behandling bør pålegges som etterutdanning og inngå som en del av studieplan for helsepersonell i utdanning.

Ønsker leger med kunnskap om alternativ behandling
Mange vil ha en fastlege som har forståelse for alternativ behandling og som samarbeider med utøvere avalternative behandlingsmetoder. Heldigvis finnes det leger som har forstått alternativ behandling. Det er også de som selv behersker alternative behandlingsmetoder. Det viser seg altså at det nettopp er disse legene vi ønsker å møte med våre sykdommer og plager. Dessverre er de i mindretall.

Kronikere søker utvidet hjelp
Særlig de med kroniske lidelser opplever et begrenset tilbud om hjelp og ønsker et tverrfaglig samarbeid mellom konvensjonell og alternativ behandling. Flere undersøkelser bekrefter viktigheten av helsepersonell som både har kunnskap om alternativ behandling men som også samarbeider med utøvere av alternative behandlingsmetoder. En undersøkelse fra Nederland blant pasienter med fibromyalgi (revmatoid artritt) konkluderte med at primærhelsetjenesten kunne dra nytte av å møte disse behovene til pasienter, ved aktivt å involvere allmennleger i komplementær og alternativ behandling, både når det gjelder kommunikasjon og henvisning.

Kravet om opplæring av helsepersonell fremdeles er svært aktuelt og ville gjøre det bedre for pasienter som har ønsker og behov for alternative behandlingsmetoder.

4) MOMSFRITAK FOR ALTERNTIV BEHANDLING
Pasienten betaler selv for å ivareta egen helse. Det er galt å betale moms når man forsøker å bli frisk. Vi krever momsfritak for all alternativ behandling”.

I dag er det mange behandlere som slipper å kreve inn moms, men lovgivningen om moms på alternativ behandling har vært i endring. Da ordlyden i Folkeaksjonen ble skrevet i 2007, var man vært vitne til at det var momsfritak for enkelte behandlingsmetoder og ikke for andre.

Historikk

  • Det ble første gang innført moms på alternativ behandling i 2001, for alle behandlingsmetoder unntatt akupunktur og homeopati.
  • I løpet av de neste årene ble flere behandlingsmetoder litt etter hvert unntatt moms.  Det gjelder til sammen ni metoder:
    Akupunktur, homeopati, naprapati, osteopati, soneterapi, ernæringsterapi, urtemedisin, kinesiologi og klassisk massasje.
  • Andre behandlingsmetoder var avgiftspliktige med mindre de ble utøvet av helsepersonell. Det vil si, hvis man ønsket å gå til en gestaltterapeut healer, aromaterapeut, refleksolog osv, så måtte man betale moms på behandlingen.
  • 1. januar 2009 ble det en innført en ny ordning:
    Momsfritak knyttes opp mot et frivillig register i Brønnøysund for alternative behandlere, som utøvere kan melde seg inn i på bakgrunn av medlemskap i utøverorganisasjon. Det vil si, dersom man oppsøker en behandler som står i dette registeret, så er behandlingen momsfri.

Dette punktet i aksjonen er altså er utformet i 2007 og først og fremst med tanke på bruker/pasient/klient og urettferdigheten i at man må betale moms hos en behandler og ikke hos en annen.
I praksis er dette punktet i pr. 2020 nesten innfridd, men fortsatt er det noen behandlere som må kreve inn moms og andre ikke.

Et viktig poeng er at fagfeltet alternativ og komplementær behandling ikke har noen garanti for hvordan ordninger rundt moms vil være i fremtiden. Fra en pasient sitt ståsted er det ønskelig med momsfritak uansett.

Hovedsynet er at man ikke skal betale moms i tillegg til kostnad av behandlingen, når man allerede tar kostnaden for å gjøre noe med helsa si.

Moms på alterntiv behandling fordyrer og kan gå utover tilbudet til dem som har helseutfordringer og som holder hjulene i gang ved hjelp av alternativ behandling. En kostnadsøkning kan faktisk føre til og dårligere helse og livskvalitet, lengre sykefravær og flere sykemeldinger.

5) REFUSJONSORDNING FOR ALTERNATIV BEHANDLING
Mange pasienter investerer store summer i egen helse ved å bruke alternativ behandling. Folkeaksjonen krever en refusjonsordning for bruk av alternativ behandling”.

Folk velger alternativ behandling ved alt fra mindre plager og skader til alvorlig, kronisk sykdom. Noen for å forsøke å bli friske eller for å holde sykdom i sjakk, andre for lindring og bedre livskvalitet. Alternativ behandling betales hovedsakelig av egen lomme av de som søker hjelp.
Mange erfarer at det gir helsehjelp og mange blir friske. Dette sparer samfunnet for store utgifter. Det er rimelig å kreve refusjon for deler av utgiftene ved å oppsøke alternative helsehjelp.

Vi bruker så mye som 3,9 milliarder kroner av egen lomme på alternativ helsehjelp, ifølge en undersøkelse fra NAFKAM, 2014. De som har gått til behandler brukte i 2014 i snitt 2.307 kroner i løpet av året. En nyere undersøkelse fra 2016 viser at kostnad pr bruker har økt til 5.700.

En refusjonsordning er et vidt begrep og kan innebære ulike modeller. Det er nærliggende å tenke en ordning som hos legen med egenandel og frikort, men andre måter kan være aktuelle. Vi kjenner for eksempel til at det etter ulykke har blitt gitt tilskudd direkte fra NAV, hvilket har betydd raskere tilfriskning og raskere tilbake i jobb.

I dag finnes det også forsikringsselskap som dekker utgifter til akupunktur, manuell terapi og naprapati uten egenandel, for bedrifter som har behandlingsforsikring (for eksempel Tryg forsikring).

I andre land er komplementær/alternativ behandling en integrert del av helsetilbudet. For eksempel Sveits. Homeopati, holistisk medisin, urtemedisin, akupunktur og tradisjonell kinesisk medisin har nå samme status og er like tilgjengelig som konvensjonell medisin, etter at en foreslått endring av lovverket ble tatt til følge (2019).

Er det realistisk og forvente en refusjonsordning?
Flere undersøkelser viser at det er penger å spare på å benytte alternativ behandling. En Svensk rapport forteller at man sparte kostnader på redusert behov for smertemedisin når alternativ behandling ble benyttet i tillegg til konvensjonell behandling.

En australsk undersøkelse konkluderte at det var millioner å spare ved bedre integrert helsetilbud. Når man i tillegg tar med alle som erfarer at de korter ned sykefraværet ved hjelp av alternativ behandling, er det mange gode grunner for våre politikere å se nærmere på hvordan en refusjonsordning for alternativ behandling kan etableres.

Det er også en oppvåkning med tanke på overdreven bruk av legemidler, og verden over ser man en økende interesse for medikamentfri behandling og søker alternativer som kan erstatte medikamentene. Særlig i smertebehandling er dette problemet stort.

Man regner med så mange som 30 000 dødsfall på grunn av smertestillende medisiner i 2017 i USA. I tillegg er det et betydelig antall mennesker som får rusavhengighet på grunn av behandlingen. I Europa er det til sammenligning årlig totalt 197 000 dødsfall på grunn av legemidler. Psykiske lidelser og smertelidelser er i toppsjiktet på statistikken.

 

Stadig aktuell Folkeaksjon
Et bredt behandlingstilbud er et viktig bidrag i folkehelsen. Aktuelle behandlingsmetoder kan også komme til å spille en enda viktigere rolle i fremtidens helsetjeneste.

Motarbeides av hets og fordommer
Det finnes faktisk dem som ønsker at alternativ behandling skal bli ulovlig. Det finnes også skeptikere, kritikere som vinner frem med sine ideer og arbeid med å skape en negativ holdningsendring. De kan for eksempel gå ut med at ”alle som bruker alternativ behandling blir lurt” eller de viser til mangelfull forskning og konstaterer at ”forskning viser at det ikke virker”.

Aksjonen er et tydelig signal om et behov fra dem som ønsker et bredt behandlingstilbud. Den støttes av pasientorganisasjoner, enkeltpersoner, foreninger, skoler og andre som ser verdien i et helhetlig helsetilbud.

Takk til alle som støtter Folkeaksjon for alternativ behandling.
Takk til alle som sprer den videre og bidrar til at den vokser!

 

Historikk

Forslag om moms på alternativ behandling Aktuelt

22. juni 2020:
Finansdepartementet > Forslag om merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling. Høringsfrist: 03.08.2020
> Se Høringsbrev, send inn høringssvar


WHO: Komplementær og alternativ behandling må bli tilgjengelig for alle Historikk

Januar 2014: Verdens helseorganisasjon mener komplementære tilbud til skolemedisinen er en menneskerett og har utarbeidet en global strategi for 2014-2023. Omtalt her: «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023»

Momsfritak for behandlere som står i eget register Historikk

Januar 2009: Det blir innført en ny ordning, og momsfritaket blir knyttet opp mot et frivillig register for alternative behandlere innunder Brønnøysundregistrene.

Folkeaksjonen for Alternativ Behandling ble startet Historikk

2007: Folkeaksjon for Alternativ Behandling blir igangsatt. Målet er at komplementær og alternativ behandling blir bedre tilgjengelig og integrert i et helhetlig helsetilbud.

 

Innført moms på alternativ behandling Historikk

2001: Det ble det innført moms på alle behandlingsmetoder, unntatt akupunktur og homeopati. I løpet av de neste årene ble i tillegg ni behandlingsmetoder unntatt moms: Akupunktur, homeopati, naprapati, osteopati, soneterapi, ernæringsterapi, urtemedisin, kinesiologi og klassisk massasje. Andre behandlingsmetoder var avgiftspliktige med mindre de ble utøvet av helsepersonell.

Støttespillere

1 Underskrifter allerede. Støtt saken du også!

Underskriv!

Personvernerklæring